Sosial fobi er en psykisk lidelse som kjennetegnes ved angst for sosiale situasjoner, eller dagligdagse situasjoner hvor en møter på andre mennesker, eller blir utsatt for andres vurderinger. Å spise i andres påsyn eller ta ordet i en større forsamling vil være utfordrende for en med sosial fobi. Flere bekymrer seg også for at andre mennesker i disse sosiale situasjonene skal legge merke til at de skjelver, svetter eller rødmer, for om dette skjer rammes de av en ubehagelig følelse av skam. Slike sosiale situasjoner blir enten utholdt med betydelig angst eller unngått.

Sosial fobi debuterer vanligvis i ung alder, gjerne tidlig i tenårene, og det starter ofte med skyhet og utvikler seg senere til et angstproblem. Dette kan medføre til at man ikke tør å utfordre seg selv på en måte som man ofte må gjøre for å nå sine mål. Angsten vil gjerne også hemme utfoldelsen av sitt “egentlige jeg”, fordi man ikke tør å være seg selv på grunn av uhensiktsmessig angst. Dette resulterer ofte til langt lavere livskvalitet enn det de kunne ha hatt.

Kognitiv atferdsterapi

De aller fleste med sosial fobi er udiagnostisert og ubehandlet, og har tanker om at det er en feil med seg selv. Disse pasientene kan i utgangspunktet behandles av fastlege. Fastlegen skal imidlertid beherske mange områder i medisinen, og det er nok heller unntaket enn regelen at fastlegen har tilstrekkelig interesse, tid og kunnskap til å utøve god psykoterapi og eventuelt foreskrive riktig medisin for optimal behandling av tilstanden. I utgangspunktet er kognitiv atferdsterapi den foretrukne behandling. Det er en psykoterapiform hvor man jobber med å utfordre riktigheten av pasientens holdninger og katastrofetanker.

Som pasient med sosial fobi kan man ofte ha en grunnholdning om at – “​jeg er en kjedelig person”​ . Går man rundt og virkelig tror på slike holdninger vil man i en sosial situasjon gjerne føle seg underlegen og defensiv. Dette resulterer i negative, automatiske tanker og katastrofetanker, samt fysiske symptomer som svetting, rask puls og overfladisk pusting.

Disse fysiske symptomene er uttrykk for at hjernen forteller kroppen at noe er truende og kroppen må gjøre seg klar til å flykte. Det er en primitiv respons som er hensiktsmessig for mennesket. Alle individer kjenner på disse responsene når det faktisk er fare på ferde, og man føler at man må klare å flykte raskest mulig, men det er en svært uhensiktsmessig respons i dagligdagse, sosiale situasjoner.

Møt de ubehagelige situasjonene

Når det gjelder den andre delen av terapien, atferd, er den minst like viktig som tankene. For å kunne behandles på riktig måte bør man rett og slett utsette seg for det som oppleves som truende, og for all del unngå unnvikelsesatferd. Unnvikelsen av ubehagelige situasjoner er det verste man kan gjøre fordi dette opprettholder og forsterker tanken om at noe er farlig. Eksponering vil dermed føre til at fobien reduseres, så de sosiale situasjonene som tidligere ga en angstfølelse vil ikke lenger gjøre det på samme måte.

Riktig behandling medfører ofte betydelig bedret livskvalitet, og våre eksperter ved Nydalen Medisinske Senter har flere års erfaring med denne psykoterapiformen.

Ønsker du mer informasjon eller en timebestilling hos oss? Kontakt oss på mail post@dentalia.no​ eller ring til oss, 23 00 70 00.

Kjenner du deg igjen?

Ved Nydalen Medisinske Senter har vi kompetansen til å hjelpe deg.

Snakk med oss.