Alle mennesker opplever psykisk ubehag eller plager i løpet av livet. Det er en like naturlig og normal del av vårt mentale liv som psykisk velbehag. Det er like vanlig å være lei seg som det er å være blid. Og begge er forbigående tilstander. Det er først når plagene får et betydelig omfang med vedvarende opplevd lidelse og reduksjon i livskvalitet og funksjon, at det kan kalles en psykisk lidelse. De vanligste lidelsene er angst og depresjon.
Hva er angstlidelser?
Det finnes flere typer angstlidelser: Generalisert angst (GAD), panikklidelse, fobier, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og tvangslidelse (OCD).
Generalisert angstlidelse kjennetegnes av vag, ikke-spesifikk angst for over et vidt spenn av hendelser og situasjoner. Panikklidelse kan innebære at du har hatt panikkliknende angst, og at du hele tiden er redd for et nytt panikkanfall. Fobier er kraftig angst som kjennetegnes av å være spesifikt knyttet til bestemte og avgrensede ting, situasjoner, dyr eller hendelser. Sosial fobi er den vanligste formen, men en fobi kan også handle om edderkopper, høyder eller å bli inneklemt (klaustrofobi). Ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD), er det som å gjenoppleve all den frykt og angst som du følte ved et traume (en alvorlig, brutal og/eller katastrofal hendelse).
Hva er tvangslidelse?
OCD er en angstlidelse karakterisert av tvangstanker og tvangshandlinger.
Tvangstanker er påtrengende tanker og forestillingsbilder som vekker et sterkt ubehag og som er uønsket av den som opplever dem. Innholdet i tvangstankene er nesten alltid av en karakter som er det mest skamfulle og tabubelagte du kan tenke deg. I et typisk forløp vil tvangstankene handle om et gjentagende tema. Tankenes innhold er skremmende og medfører et sterkt subjektivt ubehag, redsel, avsky og smerte.
Mange med tvangstanker kan utvikle en frykt for at de kommer til å handle på tankene som hjemsøker dem. Det oppstår en indre logikk hos den rammede om at «… dersom jeg er i stand til å ha slike tanker» … «da er jeg sannsynligvis også i stand til å gjøre det». Det kan selvsagt bidra til å gjøre den rammede enda mer skremt av tankene. Det er kanskje ikke bare en tanke, det kan si noe om hvem jeg er og hva jeg kan komme til å gjøre eller utsette meg selv eller andre for.
Hvis du kommer bort i kanten på den glovarme stekeovnsdøren når du skal ta ut pizzaen, vil du sannsynligvis trekke hånden lynraskt til deg og få den bort fra det som gjør vondt. Fysisk smerte og mental smerte er ganske like, og de har samme hensikt: de skal motivere deg til å holde deg unna det som er farlig og smertefullt. Dette ligger dypt nedarvet i oss.
Det er ikke like lett å trekke seg unna mentalt ubehag som å trekke seg unna en glovarm stekeovnsdør, og da vil hjernen lete etter andre strategier for å unngå ubehaget og få lindring. Hjernen lærer fort når den er presset. Når tvangshandlinger, eller unngåelser, raskt fjerner ubehaget, er det en strategi som hjernen fort søker til neste gang tvangstankene kommer.
Det å ta i bruk strategier som gir rask lindring fra angsten, finner vi ved de fleste angstlidelser. Det er her den andre ingrediensen i tvangslidelsen dukker opp: Tvangshandlingen.
Hva er en tvangshandling?
En tvangshandling er et ritual eller repeterende handling som gir den OCD-rammede en midlertidig reduksjon i ubehaget som tvangstankene medfører. For at det skal kunne kalles en tvangshandling, må handlingen ha form av noe rituelt og repeterende. For omgivelsene kan tvangshandlingene fremstå som merkelige og påfallende, og ikke helt uten grunn. For bak ligger det ofte en tankerekke hos den rammede, om at han eller hun må gjøre handlinger i en bestemt rekkefølge, et bestemt antall ganger og/eller på en bestemt måte for å unngå at det katastrofale skal inntreffe.
Litt overordnet kan vi si at OCD tar form som den mest komplekse angstformen, noe som kommer frem i både tvangstankene og tvangshandlingenes kvalitet, til forskjell fra for eksempel fobier. Likevel er de grunnleggende byggeklossene de samme:
- Angst er en ubehagelig og smertefull tilstand.
- Angsten er til tross for ubehaget ikke farlig, bare ubehagelig.
- Ubehag motiverer oss til flukt og unngåelse.
- Unngåelse er ‘angstens beste venn’, og er til syvende og sist det som opprettholder angsten.
- Behandlingen og reduksjon av angstplager på sikt oppnås gjennom kontrollert eksponering for det som utløser angst.
Hvordan behandles OCD?
OCD har vært ansett som en av angstformene det er vanskeligst å behandle. Det, i kombinasjon med at lidelsen gjerne har brede og gjennomgripende funksjonsnedsettelser, gjør at den ubehandlet kan vedvare gjennom store deler av voksenlivet og være et hinder i arbeidslivet og privat.
Den anbefalte behandlingsformen gjennom mange år har vært såkalt Eksponeringsterapi med Responsprevensjon (ERP). Et langt og komplisert begrep, som kan oversettes med gjentatt trossing av angsten, samtidig som man ikke skal utføre tvangshandlinger eller andre former for unngåelse.
Dette kan være svært vanskelig å få til på egenhånd, og bør følges opp av en terapeut som har særlig kompetanse på behandling av OCD.
Et typisk behandlingsforløp vil gjerne inneholde:
- Psykoedukasjon, eller opplæring som gir pasienten innsikt i angstens fysiologi og natur
- Individuell utredning av tvangstanker og tvangshandlinger
- Utarbeidelse av en eksponeringsplan (pasientstyrt)
- Gjennomføring av eksponering med terapeut
I tillegg vektlegger man i behandlingen å fremme de mekanismene som hurtigere får kroppen og hodet til å lære at angsten egentlig er en falsk alarm, og at angstreduksjon kommer, selv om man ikke utfører tvangshandlingene.
For deg som sliter med OCD
Søk behandling!! Den finnes, og den virker.
Du må være forberedt på at det vil være tøft de første rundene. Du vil måtte stirre angsten i hvitøyet, men du skal få en anledning til å fortelle den at «… Meg tar du ikke knekken på. Jeg er mer standhaftig enn deg. Jeg er tøffere enn deg. Dette er mitt liv, og jeg tar det hermed tilbake».
Etter noen innledende tøffe runder, vil du oppleve en tilfredsstillelse og mestring over å ha tatt kontrollen tilbake, som vil styrke deg og gi selvtilliten tilbake.
Ønsker du å vite mer om behandlingen?
Kontakt oss i dag for å bestille en konsultasjon hos en av våre psykologer.